F: Du har lang erfaring som kunstner, og du har hatt ditt eget atelier i mange år. Hva tror du selv er årsaken til at du har lyktes så godt som uavhengig kunstner i Norge?
V: Det å lykkes som selvlært uavhengig kunstner i Norge er ekstremt vanskelig, spesielt siden jeg har satt spørsmålstegn ved, og kritisert enkelte "profesjonelle" kunstneres holdning overfor oss som ikke har tatt den "riktige" utdannelsen.                              

Jeg anser meg selv som en ærlig, ekte og samvittighetsfull person som ikke liker de nedlatende holdninger og den undertrykkende atferd som klart eksisterer i det "profesjonelle" kunstmiljøet i Norge i dag.                                                              

Jeg er for kunstnerisk mangfold, og ønsker at det stivbente skillet mellom profesjonelle og ikke profesjonelle kunstnere blir mer utvisket. Kunsten trenger menneskene med kunstutdannelse, mennesker som viderefører tradisjoner skapt av dem som har gått opp stien for dem, MEN vi trenger også de uten utdannelse som er født kreative, som har det naturlig i seg å skape. Derfor er mitt ønske at det i fremtiden vil eksistere et samarbeid på tvers av skillet. Det tror jeg kunsten, publikum og kunstnerne vil være tjent med.                                                                                                            

 Jeg er en av dem som er født kreativ. Helt siden jeg var liten har jeg vært opptatt av å skape. Jeg var spesielt opptatt av å tegne i oppveksten, og vant mange tegnekonkurranser fra jeg var 7 år til jeg fylte 16 år. Mitt ønske var å utdanne meg til kunstner på den tiden, dette ble ikke akseptert av familien. Jeg har derfor en cand. mag grad etter studier i Kriminologi ved UIO og Barnevern fra HIO. Jeg har dermed en annen bakgrunn enn mange andre kunstnere, noe jeg ser på som svært positivt da utdannelsen har vært med på å forme meg som person, og bidra til at jeg uttrykker meg som jeg gjør.                                                                              

 Da jeg bestemte meg for å begynne å male i 2004 var jeg svært klar på at jeg skulle arbeide så isolert som mulig for å skape mitt eget kreative uttrykk. Siden jeg ikke fikk lov til å ta den kunstutdannelsen jeg ønsket tidligere i livet så ble det viktig for meg å se hva som bodde i meg. Jeg har derfor jobbet så isolert som mulig i perioden 2004-2017, dvs. at jeg aldri har åpnet en bok om teknikk, jeg har aldri gått på andres utstillinger for å hente inspirasjon, jeg har jobbet alene og brukt det som har bodd i meg, Jeg har brukt egen kreativitet, egne ideer og skapt det jeg har hatt lyst til å skape. Jeg har alltid vært tro mot meg selv, og jeg har jobbet kun etter Lystprinsippet - aldri på bestilling. Det har gitt meg muligheten til å skape de bildene jeg gjør. Jeg tror folk opplever meg og min kunst som genuin, ekte og ærlig. I tillegg har jeg alltid vært opptatt av å skape bilder som ikke bare gleder meg, men som også byr på gode kunstopplevelser for andre, jeg er rett og slett opptatt av å spre glede med kunsten, og det tror jeg folk merker og setter pris på.                                                                                                                                                                                        

I tillegg er jeg nok det man kaller "god med farger". Jeg kjenner alltid etter når jeg skal begynne på et nytt maleri hva jeg har lyst til å skape, og hvilke farger jeg har lyst til å bruke. Jeg går aldri på kompromi med meg selv, og skaper derfor alltid det jeg føler for å skape.                                                        

​

F: Dine arbeider er fargerike og gir oss et positivt og humoristisk inntrykk. Hva er bakgrunnen for at det er blitt slik?

Oppsummeringsvis så vil svaret på hvorfor jeg har greid meg så godt som uavhengig kunstner bli at det nok først og fremst skyldes at jeg er født kreativ, og at jeg har valgt å bruke MYE tid på å videreutvikle evnene jeg er født med. I tillegg tror jeg det er viktig at jeg har valgt å gå min egen vei, at jeg alltid er tro mot meg selv, og at jeg er EKSTREMT sta og utholden, jeg gir aldri opp! I tillegg ELSKER jeg virkelig å male, noe jeg tror publikum også får en opplevelse av når de ser bildene mine. Jeg tror det er viktig å formidle at jeg aldri har fått noe gratis, ingen drahjelp, ingen som har åpnet noen dører for meg, så dørene som har åpnet seg har jeg åpnet selv. Jeg tror utvikling ligger i motgang, og at man får medgang når man er klar.                                                                              

Når det gjelder mitt eget atelier, Atelier Eureka, så åpnet det dørene for publikum 15. november 2008. Jeg var opptatt av at atelieret skulle være annerledes enn andre visningssteder for kunst, og ønsket å kombinere kunst og min interesse for interiør. Vi bygde dermed et atelier & galleri på 105m2 hvis konsept går ut på å vise publikum hvordan man kan innrede med utgangspunkt i kunsten. Mitt atelier er dermed møblert med alt fra antikke møbler til moderne designmøbler. Det var en 3 siders reportasje fra atelieret i Aftenposten bolig i 2012, og atelieret har også vært omtalt i aviser som Telemarksavisa og Varden.

 

F: Serien Scully og Arven er forskjellige med de andre maleriene dine. Vi kan se mange detaljer.  De påminner oss om en veldig kjent installasjon, Diamond Skulls ‘For the Love of God’ av den britiske kunstneren Damien Hirst. Men du har annerledes motivasjon og intensjon.  Når begynte du å lage denne serien? Hva er den opprinnelige hensikten med uttrykket ditt, hva ønsker du at publikum skal se eller føle fra disse bildene?

V: Det har alltid vært et ønske for meg å kunne spre glede rundt meg med kunsten, jeg har derfor valgt samlebetegnelsen "Happy art" eller "Happy art by Vibeke Lillefjære".

I mange år har jeg i hovedsak vært mest opptatt av å skape fargerike og lystige malerier. Etter hvert har det dukket opp mange kvinner i bildene mine, utilsiktet, det tolker jeg dithen at min utdannelse og mitt engasjement rundt tema som undertrykkelse og diskriminering av kvinner/jenter kommer til syne når jeg skaper bilder. Bildene er fortsatt lystige på sitt vis, men de har også en annen undertone, eks "Golden girl" og "Walking on sunshine".

Jeg har tegnet siden jeg var barn, og for noen år siden fikk jeg lyst til å kombinere tegning og maling på lerret, det har nå resultert i en rekke arbeider (10 stk) som jeg er veldig stolt av: 

 

The Garden Collection :

 "The garden collection" som består av "Midnightgarden" (120x120 cm), "Earth garden" (120x120 cm) og "Heavens garden" (120x120 cm). Målet var å skape noe for meg nytt og spennende, og bruke tegnekunnskapene jeg hadde.

 

Scully:

Utgangspunktet for "Scully" (120x150 cm) var min fasinasjon for folks interesse for tatovering. For meg er det å tatovere seg på kroppen noe jeg aldri kunne tenke meg av den grunn at det er permanent. Jeg ønsket derfor å skape en "veggtatoo" og valgte å bruke et av de meste brukte tatoveringsmotivene, hodeskallen. Tanken var at jeg skulle fylle dødningshodet med mønster og motiv. Tema for "Scully" ble miljøvern og naturvern. Alle blomstene representerer flora, sommerfuglene representerer fauna, diamanten er symbol for jordkloden og hjertene symboliserer vår kjærlighet for alt levende. "Scully" skal minne oss på at det er viktig å ta vare på jordkloden og alt som lever her. 

 

Himmelens 12 døtre : 

Etter Scully kom "Himmelens 12 døtre" ( 80x80 cm) et bilde som er en hyllest til de 100-200 millioner kvinner/jenter som på verdensbasis har vært offer for sorteringssamfunnet.

 

Vår verden, våre utfordringer, vårt ansvar : 

Så fulgte "Vår verden, våre utfordringer, vårt ansvar", (80x80 cm). Tema her er også miljøvern og naturvern. I bildet senter finner vi symbol for kvinne og mann plassert inne i jordkloden, de representerer oss som lever her. Rundt jordkloden skrev jeg så for frihånd ca 3000 navn som jeg satt sammen vilkårlig. De representerer alle de som enda ikke er født, og som heller ikke kommer til å bli født dersom vi ikke tar godt nok vare på jordkloden. Det eneste virkelige navnet er mitt, det er plassert som signatur sammen med alle de andre navnene.

 

Arven : 

Deretter kom "Arven", (150x180 cm). Jeg valgte etter flere måneders betenkningstid å gå for penis som symbol. "Arven" er et bilde som måler 180 cm i høyde, og selve symbolet måler 160 cm i høyde. Jeg valgte penis fordi den er selve symbolet for befruktning. Tema for bildet er hva vi bør videreformidle som viktig til kommende generasjoner. Eks. Likeverd mellom mennesker uavhengig av kjønn, kjærlighet mellom mennesker, kjærlighet for dyr, viktigheten av å ta ansvar.

 

Game on: 

Etter "Arven" kom "Game On", (120x150 cm) På dette bildet finner vi spar ess. Det skal minne oss om at vi får utdelt enn viss mengde kort på hånden, så er det opp til hver enkelt av oss å bruke dem riktig.

 

Inn it to win it ALL : 

Etter "Game on" lagde jeg "Inn it to win it ALL", (120x150 cm). Det handler om at det er mange som blir besatt av spillegalskap etter påvirkning fra bla reklamen alle spillselskapene får lov til å "spy" ut på tv og nett. Folk villedes til å tro at den store gevinsten er innen rekkevidde, og at dersom man får "jackpot" så ordner alt seg. Man får status, man blir rik, populær, kjærlighetslivet blomstrer osv. 

 

Våre drømmer om tanker og minner : 

Det siste bildet så langt er jeg nettopp ferdig med. Det har fått tittelen "Våre tanker om drømmer og minner" (120x150 cm), og det handler nettopp om akkurat det. 

 

Med disse bildene ønsker jeg å rette søkelys mot viktige tema som opptar meg i hverdagen, dvs. bilder med fokus på viktige dagsaktuelle samfunnsutfordringer.

 

I tillegg til å skape fargerike og lystige malerier som gleder, ønsker jeg også å skape bilder som har iboende kvaliteter som gjør at de interesserer og engasjerer betrakteren på en annen måte enn tidligere.

 

NB! Jeg ønsker å presisere at ALLE bildene jeg har skapt er skapt utifra min frie fantasi, og alt er gjort for frihånd. Bildene er tegnet med penn på lerret, og de er malt med akrylmaling.

 

F: Det handler ofte om kjærlighet i din kunst. Både mannen din og du gjør frivillig og veldedig arbeid. Kan du fortelle om det dere har gjort og hvordan det eventuelt påvirker din kunst?
V: Jeg er en svært empatisk person som ble syk av jobben min som sosionom fordi jeg ikke greide å godta at jeg ikke kunne hjelpe folk som ikke ville ha hjelp. 

Jeg eier ikke filter, og tar andres sorger innover meg som de skulle være mine egne. I tillegg er jeg svært følsom av natur, og syntes at det er helt forferdelig med all elendighet som eksisterer rundt omkring i verden som fleks. ekstremisme, undertrykkelse og diskriminering av kvinner/jenter, overfall, mishandling, voldtekt, incest osv. 

 

I 2015 ble jeg så opprørt av av vi i Norge diskuterte om vi skulle ta imot 8000 eller 10.000 flyktninger fra Syria, som resultat av krigen i landet, mens vi latet til å glemme de millioner av kvinner og barn som satt i flyktningsleirene i Syrias naboland. Det ønsket jeg å gjøre noe med! Jeg satt da igang med "Kunst for Syria" et initiativ for å rette oppmerksomheten mot viktigheten av å hjelpe folk i flyktningsleirene. (Dette gjorde jeg 10 dager før regjeringen gikk ut og påpekte viktigheten av nettopp dette).

 

Jeg jobbet gratis 10 timer i døgnet i 8 uker i strekk. Jeg fikk samlet inn kunst fra 148 kunstnere rundtomkring i Norge, alt fra kjente kunstnere til mindre kjente kunstnere. Med på auksjonen var arbeider fra bla :  Sverre Bjertnæs, Tor-Arne Moen, Bjørg Thorhallsdottir, Thore Sveberg, Anne Stabel, Grete Skoe, Gørild Bræin, Øystein Johnsen, Harald R. Hansen, Gry Marie Grindbakken, Anette Kjellemyr, Anne Valen Næss, Jan Erik Fillan osv. Den 18. oktober fant auksjonen sted i Skien. Alle pengene som ble samlet inn gikk uavkortet til Flyktninghjelpens arbeid for Syriske flyktninger i Syrias naboland. 

Initiativet ble skrevet om i 17 av landets aviser, NRK Telemark og Flyktninghjelpen.

 

Jeg har også i andre sammenhenger brukt kunsten for å rette fokus mot andre tema i samfunnet som har interessert og engasjert meg. Resultatet har blitt flere utstillinger hvor jeg har fått med meg mange andre kjente kunstnere og designere på laget.

 

I tillegg har jeg donert kunst til barneavdelingen ved Sykehuset Telemark, SAMBA, Senter for seksuelle overgrep i Skien og Røymyr bofellesskap i Skien.

 

F: Du bor og arbeider i Skien. Hvor stor innvirkning har byens naturlige miljø eller sosiale miljø på din kunstneriske skapelse?
V: Jeg er veldig glad i byen min Skien, jeg er stolt av at dette er Ibsen sin fødeby, av Brekkeparken, av vår flotte kirke og av Telemarkskanalen som starter her. Bortsett fra dette så kan jeg ikke si at byen på noe vis virker inn på min kunstneriske skapelse. Jeg har jobbet for meg selv i alle år, og er ikke del av noe kunstnerisk fellesskap fortsett fra når jeg har tatt initiativ til store utstillinger/auksjon og fått med meg andre kunstnere. Jeg liker å arbeide alene, og konsentrere meg om mitt.

 

F: Hvordan balanserer du forholdet mellom å jobbe alene og å kommunisere med omverdenen?

V: Familie kommer først, slik har det alltid vært, deretter kommer kunsten, og har jeg noe overskudd eller tid til overs så brukes den sammen med venner som hverken er kunstnere eller særlig opptatt av kunst. Jeg føler ikke at jeg balanserer noe som helst, det er som det er, og jeg bestemmer selv hva jeg ønsker å bruke tiden min på.

​
 

F: Hvor mye jobber du på en vanlig dag? Er du en person som er flink til å planlegge, eller er det vanskelig å gjøre det for en kunstner?

V: I og med at jeg er selvlært og har måttet tenke meg frem til alt på egenhånd, så tenker jeg på egen kunst store deler av tiden uavhengig av om jeg arbeider med et bilde eller ikke. Jeg driver også eget atelier & galleri, Atelier Eureka, som er åpent hver torsdag og lørdag året rundt. Jeg er alene om alt fra planlegging, innkjøp, ideer, gjennomføring, markedsføring, regnskap osv så det går i ett.

 

F:  Hva gjør du vanligvis dersom ingen kunstverk ble solgt i noen perioder?

V: Jeg arbeider alltid like mye. Jeg er opptatt av viktigheten av å hele tiden skape nye bilder, for dersom jeg ikke gjør det så blir det heller ingen videreutvikling, fremgang eller vekst. 

 

F: (Dette spørsmålet må du selvsagt selv vurdere om du vil svare på) Du har vært syk i mange år. Men det er så flott at du har fortsatt å jobbe utrolig mye. Hva bringer denne langsiktige sykdommen til deg? Har den noe innflytelse på kunsten din?
V: Da jeg ble kronisk syk i en alder av 27 år, så endret hele mitt liv og verden seg. Jeg har alltid vært en kreativ energibunt som hadde høye krav, ambisjoner og forventninger til meg selv. Jeg var også alltid opptatt av å hjelpe andre og ta meg av andre på bekostning av meg selv. Tilslutt sa det stopp. Jeg hadde en enormt stor knekk, den ble så stor fordi jeg hadde strukket strikken så unormalt langt. Deretter fikk jeg en virusinfeksjon og resultatet ble ME (Kronisk utmattelses syndrom) livet mitt endret seg for alltid, og plasserte meg utenfor den verden jeg kjente til, den verden alle andre jeg kjente levde i. Jeg begynte å male i 2004 fordi jeg ønsket et lystbetont hobby. Det tok helt av, og jeg solgte 100 bilder det første året. Jeg er verdensmester i å overdrive, noe som resulterte i nok en enorm knekk som varte i 6 år. Denne gangen fikk jeg også en psykisk knekk og Menier sykdom. Det finnes mange mørke steder, og jeg besøkte et slikt mørkt sted i 6 år, det var som å være i helvete. Iløpet av denne perioden levde vi hjemme så og si uten lyd og lys, og jeg malte ca 200 malerier i mørke i denne perioden. Lightningsprosess hjalp meg sakte men sikker på bena igjen, og har hjulpet meg frem til der jeg er i dag. Jeg elsker å skape noe som aldri har eksistert før, jeg elsker å male og jeg er evig takknemlig for at kunsten min har fått en så positiv respons som den har fått.

 

Det som er så spesielt er at uavhengig av hvordan jeg har hatt det selv, så har jeg alltid malt positive og lystige malerier, jeg tror det skyldes at det gjenspeiler den personen jeg egentlig er. 😊